Barn er også skeive

Forfatter og illustratør Nora Dåsnes ble ikke eksponert for skeive karakterer som barn. Det ville hun gjøre noe med, og resultatet ble boken Ti kniver i hjertet for aldersgruppen 9 – 12 år.

Tekst: Siri Larsen / Foto: Oda Derby / Illustrasjoner: Nora Dåsnes

De siste årene har det kommet mange gode bøker om skeiv identitet. Det er bra, og viser at samfunnet har endret seg i synet på skeiv forelskelse. Flertallet av bøkene er skrevet for ungdom, og det er fortsatt lite for de yngre aldersgruppene. Der kunne jeg ønsket meg et bedre utvalg, og at det ikke bare er representert gjennom karakterer med to mammaer. Jeg tror det er viktig å tidlig lese om karakterer man identifiserer seg med, eller kan lære noe av, og at det skeive må inn allerede i barnebøkene.

Skeiv litteratur for de yngste

Jeg ble derfor veldig glad da jeg leste et intervju med debutant Nora Dåsnes i Empirix der hun snakker om boken sin Ti kniver i hjertet. Den handler om 12 år gamle Tuva som forelskelser seg i Mariam og er beregnet på aldersgruppe 9-12 år. En av uttalelsene jeg la spesielt godt merke til var: «Man er skeiv når man er barn også, selv om man ennå ikke nødvendigvis er bevisst det ennå». Den gjorde at jeg ønsket en prat med Dåsnes om hennes tanker rundt skeiv litteratur for de yngste.

Jeg tror skjønnlitteraturen har et mye bedre utgangspunkt enn fagbøkene.

– Jeg ble ikke eksponert for skeive karakterer da jeg var i den alderen, forteller Dåsnes. – Det var først da jeg begynte å se Orange is the New Black og fikk lest Sarah Waters sine bøker at jeg begynte å skjønne at homofili er mer enn det som presenteres i naturfagsboka. Selv om de gjør sitt beste for å gjøre det så menneskelig som mulig der, blir det mest en kategori man føler man ikke passer inn i. Jeg tror skjønnlitteraturen har et mye bedre utgangspunkt enn fagbøkene, og at det er fint å lese om det fra man er ganske liten.

Behov for mangfold

Dåsnes kunne ønske det var flere bøker med skeive karakterer å identifisere seg med da hun var barn. For henne ble det mye fantasy og spenning, og en ubevisst avstand til drama-sjangeren og jenter som levde liv hun ikke kjente seg igjen i. Hun var sikker på at utvalget var blitt bedre nå, men etter noen søk både på nett og biblioteket, oppdaget hun at det fortsatt var få bøker om å være skeiv for aldersgruppen 9-12 år. Spesielt skrevet av norske forfatter.

For meg var det veldig uproblematisk å finne ut at jeg liker alle kjønn.

– Homofili har vært akseptert i Norge lenge, sier Dåsnes. – Skjønnlitteraturen bør gjenspeile dette, for alle aldersgrupper. Det er behov for et stort mangfold så man får bredden av ulike opplevelser. Mye av det som er skrevet handler om ungdom som går gjennom en krise. For meg var det veldig uproblematisk å finne ut at jeg liker alle kjønn. Det var mer: kult da har jeg funnet ut av det! Absolutt ingen krise. Heldigvis er det sånn for mange av de som vokser opp nå. For de som synes det er mer utfordrende kan det også være fint å lese mer feelgood-historier, sånn at man ikke bare får den: dette er alltid en krise!

Brytningen mellom barn og ungdom

Noe av det fine med boken til Dåsnes er nettopp det at den handler om så mye annet også. Selv om forelskelsen er sentral, så beskriver den vel så mye brytningen mellom det å være barn og ungdom, og hvordan finne sin plass i en venninneflokk som endrer seg i ulikt tempo.

– Ja, og det var det jeg begynte å skrive om, forteller Dåsnes. – Brytningen som skjer i den alderen synes jeg er veldig interessant. Jeg har fortsatt mange nære venninner fra tiden på barneskolen. Vi snakket nylig om hvordan man måtte måte velge side, og at det kunne bli ganske tilspisset og klikkete mellom de to grupperingene, sier hun og ler. Før hun tilføyer til litt mer alvorlig. – Det er viktig med sterk identifisering akkurat i den perioden, men det kan være litt fangende utover i tenårene fordi du hadde identifisert deg så sterkt med den ene eller den andre gruppen. Da var det vanskelig å fri seg fra den rollen. Jeg var definitivt i den barnslige siden, men hadde etter hvert veldig mange «guilty pleasures» som måtte holdes hemmelig for de andre. Ungdommelig pop-musikk som var teit, eller andre jentete ting «vi» ikke likte.  Det handlet mye om lojaliteten og om å holde seg til gjengen, hvis ikke kunne det oppstå konflikter.

Mye research

For å få konfliktene i boken troverdige gjorde Dåsnes mye research. Hun leste også en drøss med bøker og serier skrevet for aldersgruppen. Men hovedgrunnen til at gnisningene mellom venninnene i boken er så ekte, er Dåsnes evne til å forstå karakterene sine. ­– Jeg synes egentlig det er vanskelig å skrive om krangling for jeg er ganske konfliktsky, innrømmer hun. –  Jeg måtte inn i alle karakterene og spørre meg selv: hvorfor gjør de dette her? Jeg må forstå alle, og så få dem til å misforstå hverandre. Hvis ikke blir det vanskelig å få kranglene til å oppstå, hvis jeg ikke forstår hva som er årsaken til den.

Jeg måtte inn i hodet til Tuva for å finne språket hennes.

At Dåsnes må skjønne karakterene sine er også grunnen til at deler av boken har dagbokformatet. – Jeg begynte å skrive i tredje person fordi det er det jeg pleier, sier hun. – Men jeg kom ikke nærme nok. Jeg måtte inn i hodet til Tuva for å finne språket hennes. Det var nødvendig for historien. Å få være med når hun reflektere over ting, få være med på det som skjer. Derfor ble det til at jeg begynte å skrive dagbok, kombinert med tegneserieruter.

Et liste-menneske

Kombinasjonen dagbok og tegneserie fungerer veldig fint. Noe av kvaliteten ved boken er alle de små detaljene i tegning og tekst som tilfører historien humor og mening. Spesielt de detaljerte listene til Tuva er fine. En lidenskap hun deler med forfatteren.  – Jeg er et liste-menneske, så det falt seg veldig naturlig at Tuva skrev masse lister, sier Dåsnes. – Jeg tror man ofte ubevisst starter med seg selv når man skriver, også handler det om å legge til eller endre ting aktivt. Akkurat den pragmatiske tilnærmingen til livet er nok veldig meg, og noe som ble med inn i teksten.

Ja, for Tuva er veldig pragmatisk. Når hun bestemmer seg for å bli ungdom, så finner hun ut av hva som skal til for å bli det. Når hun vil forelske seg, går hun veldig systematisk til verks og lager lister over aktuelle kandidater.  – Det er veldig meg, ler Nora. – Jeg har egentlig et veldig rotete hodet, og må systematisere for å få oversikt. Tuva er mer en grubler, men når hun bestemmer seg jo for noe, er det viktig å få gjennomført målene hun har satt seg. Da er lister tingen.

Ikke et hemmelig prosjekt å være forelsket

Et av målene til Tuva er å bli forelsket, for hun lurer på hvordan det er. Da hun møter Mariam skjønner hun først ikke at det er forelsket hun blir. Hun har ikke reflektert over at hun også kan forelske seg i jenter, for det har alltid vært gutter som har vært en del av dagdrømmene hennes.  – Det er basert på egne opplevelser forklarer Dåsnes. – Hvis det eneste man har sett eller lest er forelskelse mellom gutt og jente, vet man ikke at noe annet er mulig. Det er det ikke lett å koble wow-øyeblikket man kjenner med en likekjønnete som forelskelse når man aldri har erfart det. Det er derfor viktig at det er mulig å få tilgang til sånne opplevelser før man forelskelser seg for første gang, for eksempel gjennom litteraturen.

Tuva er forelsket i Mariam og det er det som er viktig.

Når Tuva skjønner at følelsen hun har for Mariam er forelskelse, aksepterer hun det ganske greit. Det beskrives ikke som en vond prosess med skam og fortvilelse, men som en naturlig del av Tuvas brytning inn mot ungdomsårene. – Ønsket mitt er jo at det skal være sånn for alle, sier Dåsnes. – Tuva er forelsket i Mariam og det er det som er viktig. Da er det fint om det ikke trenger å være et hemmelig prosjekt, men noe hun kan dele med venner og familie.

Snakk om det!

Dåsnes håper boken hennes kan være med å gjøre prosessen letter for mange.  – Ja, det viktigste man kan gjøre er å være ute, snakke om det, da blir det normalisert poengterer hun. Da blir det ikke så skummelt. Jeg håper boken kan bidra til det, og at også streite barna som kan tenke at det er ikke sikkert alle blir forelsket i en av det motsatte kjønn. For det er viktig at man blir bevisst det i resten av kulturen, og i ung alder. Heterogen forelskelse gjelder ikke alle. Hvis man kan ha den bevisstheten litt tidligere enn man har hatt før, så slipper kanskje mange en krise i tenårene der man er usikker og engstelig for egen legning.

Boken har en åpen slutt, og min yngste var litt skuffet over at hun fikk vite hvordan det gikk med Tuva og Mariam. Hun håper at det kommer en nummer to. Dåsnes er fortsatt litt usikker på om det kommer en fortsettelse. – Det har vært veldig morsomt å lage Ti kniver i hjertet, så jeg har definitivt lyst til å lage flere barnebøker. Om det blir om Tuva, vet jeg ikke. Dette har vært en intens prosess der jeg har tegnet og skrevet i ett år, så må la den hvile litt før jeg kan gå videre. Men at det blir flere bøker, det håper jeg, avslutter debutanten.